FILIPPINENE & MEXICO // «You guys should come to Mexico», sa Francisco til oss etter et par øl. Det han ikke visste, var at…

«You guys should come to Mexico», sa han. Det Francisco ikke visste, var at de han snakket til, skulle gjøre alvor av invitasjonen…

Historien om hvordan vi endte opp med tequila og ikke akevitt på julaften.

Dette er Michael og Francisco.

2017-12-23 20.58.50

Det er lillejulaften 2017, og vi er i Valle de Bravo – omtrent så midt i Mexico man kan komme.

Francisco er nå 26 år, er designer, og bor i sin enorme hjemby, Guadalajara.

Vi har kjent Francisco i snart fem år nå, og første gangen vi så denne gangsta-looking meksikaneren, var faktisk på Filippinene.

Slik så han ut da.

IMG_7423

Historien begynner sommeren 2013.

Michael og jeg er 23 og 21 år, og skal dra ut på vår første backpacker-tur ever!

Til Filippinene!

IMG_0010

…med ALT for mye bagasje!

Selve turen er en annen historie, men det som skjer på øya Palawan er det som virkelig betyr noe for framtiden vår…

Etter noen uker ender vi opp på Palawan, og vi skal reise fra Puerto Princesa til El Nido. En kjøretur på seks timer i en van.

Her blir vi kjent med flere som skal samme vei:

Først hopper Raúl og José på i vanen.

De er fra Monterrey, nord i Mexico.

IMG_7010
Raúl og søskenbarnet José «Borrego».

Så stiger tre nye meksikanere på (og det blir selvfølgelig baluba og snakk om meksikansk mat og mødre de neste seks timene…):

Francisco, Lalo og Benito fra Guadalajara.

IMG_7007
Yep, like festlige som de ser ut som!

Det viser seg at verken nordmennene eller de tre sistnevnte meksikanerne hadde bestilt overnatting, så vi endte opp alle fem i en liten bambus-bungalow på stranden.

IMAG1190
Midt mellom betong-hotellene, hadde vi vår lille bungalow av bambus. Med en hengekøye full av maur, uten elektrisitet i løpet av natten (som betyr at det var veldig varmt å våkne).
IMAG1191
Ikke verst utsikt fra bungalow’en vår.

Her koser vi oss så til de varmegrader.

Vi kjører rundt på scooter, besøker strender, henger og fester med andre reisende, drar på båttur, kanotur, padler oss bort (meksikanerne blir redde og tror vi skal dø når det blåser opp til storm), ser glitrende stjernestøv i vannet, nakenbader, kjøper stygge flip-flops, blir syke, og gjør alt man «skal» gjøre i paradis.

IMG_7064IMG_7405

Så, en kveld på stranda etter et par øl, sier Francisco ordene som skal endre hans fremtid og forhold til nordmenn:

«Heeyy, you guys should come to Mexico! It’s gonna be awesome! You can stay for as long as you want!»

Les også: Vakre Valle de Bravo

«Wow, really?! Yeah sure! Sounds amazing. We don’t just say «yes», and then we forget about it… Are you serious about this?»

«Yeah, sure! Of course!»

«Let’s talk about this tomorrow when we’re sober…»

IMAG1212
Francisco står bak med capsen, og sier ordene på stranda etter at vi har fest for hele nabolaget i bungalowen vår.

Francisco sa han mente det, også dagen etterpå.

Så når reisen på Filippinene er over, og vi, ganske tilfeldig møtes igjen i Sør-Korea, bekreftes det at vi går ganske godt overens, spesielt Francisco, Michael og jeg.

Her er vi sammen i flere dager på ny.

IMAG1272
Francisco, Synnøve, Benito, Lalo og Michael. Grunnen til at Michael og jeg ser relativt oppgitte ut, er at franskmannen som tar bildet, nettopp har mistet mobilen min i bakken.

Så sier vi farvel, snakkes i Mexico!

Det trodde ikke meksikanerne noe på.

Men det gjorde vi.

Et halv år etterpå flytter vi til Spania som utvekslingsstudenter. Men vi mangler fagene ex.phil og ex.fac for å få vår bachelor-grad godkjent.

Så Michael får en veldig god ide: Hva med å ta fagene som nettstudenter via Universitetet i Tromsø?

Ja!

Se vår travel inspiration video!

Så vi melder oss opp til fag, sier til Francisco at nå kommer vi, overtaler Raúl til å få bo med hans familie i Monterrey (han ble overtalt), og etter et halvt år i Spania og en sommer i Norge, pakker vi kofferten på ny.

Denne gangen flyr vi over Atlanteren!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er litt over ett år siden vi ble kjent med meksikanerne på Filippinene, og etter et halvt år i Kristiansand og et halvt år i Spania, pakker vi kofferten nok en gang, og reiser til Mexico!

Det var ganske åpenbart at Francisco egentlig ikke trodde at vi faktisk skulle komme, for han fortalte ikke foreldrene sine at det skulle komme to nordmenn og bo med dem – i huset deres – i nesten to måneder den høsten.

«When you booked the tickets that summer, I realized that, shit. They are actually coming.» Sa Francisco i ettertid.

Les også: Hvordan pakke minimalt med håndbagasje (for jenter!)

«We told you, man! We don’t say yes if we don’t mean yes!»

Hvor mange ganger må vi si det?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Francisco, Benito og vi møtes igjen – denne gangen i hjembyen deres Guadalajara i Mexico!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi feirer «El Grito» – den meksikanske nasjonaldagen!

Så der var vi – ett semester foran oss i Mexico.

Nettstudenter, vi skulle skrive innleveringer og gjøre oppgaver på nett, få godkjent de siste fagene vi trengte, samtidig som vi lærte oss mer spansk, reiste rundt, og fikk bo hjemme hos lokale.

For en gjestfrihet!

Vi forstår egentlig ikke helt hvordan de kunne si ja.

Den første uka stod foreldrene opp så tidlig og kom hjem såpass sent, at enten lå vi og sov, eller så var vi ute.

Se våre bilder fra Indonesia!

Men en dag ventet moren på oss.

Forresten – Francisco tenkte jo ikke på at de ikke hadde et ekstra gjesterom da han inviterte oss, så han måtte sove på sofaen i nesten to måneder (for selvfølgelig skulle vi få hans soverom!)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På denne sofaen sov Francisco i nesten to måneder – som her viser en Kimbo som haaaar så lyst til å leke med Michael!

Uansett – Norma sitter på sengekanten, og vi er jo litt usikre på hvordan hun skal reagere på to nordmenn som «invanderer» huset hennes på den måten!

Men – ah, Norma ❤

Både hun, Alfredo og lillebror Mario tok så godt vare på oss, gjorde oss til en del av familien, og har gitt oss et minne for livet.

nyttårsaften (8)
Norma og Alfredo nyttårsaften 2017. Helt fantastiske!

Her bor vi altså i litt under to måneder.

Vi sitter på kjøkkenet og skriver, går tur med hunden Kimbo, leker oss i det lokale bassenget, går på butikken (ikke så ofte, det var umulig å komme seg noen steder uten bil), drar ut på fest med Francisco og hans kompiser, og lever med Muciño-familien.

I tillegg reiser vi til Mexico City, Guanajuato, Chapala, Tlaquepaque, San Miguel de Allende, Tequila, for å nevne noe…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I Guanajuato med Francisco og kjæresten Cristina.

Så er vår tid i Guadalajara over, og i slutten av oktober flyr vi nordover til Monterrey.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Far Alfredo, mor Norma, kjæresten Cristina, Francisco, Lalo (Filippinene), Michael, Benito (Filippinene), Alejandro (kompis), Rebeca, kjæresten til lillebror Mario, fineste Kimbo, og Synnøve.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi forlater Guadalajara og Michael er mest lei seg for å måtte forlate Kimbo.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her har vi bodd i nesten to måneder hos familien Muciño.

Til Raúl og familien Villareal i Monterrey.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Raul fra Filippinene, denne gangen hjemme i Monterrey med en stor clamato; øl, tomatjus og salt. Jepp, de drikker mye rart.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nok en meksikansk familie, flere nye venner, flere utrolige opplevelser.

Her bor vi frem til midten av desember, og…

sitter ved kjøkkenbordet og skriver oppgaver, besøker vår venninne Carina i Texas (som vi møtte i Spania), drar i bursdager, på fester, spiser middag, tar tatovering, går tur med hunden Vodka, er syke, blir friske, jogger en tur, sover lenge i helgene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mor Lucia, Michael, og far Raúl. Jepp, barna heter det samme som foreldrene sine…
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I Monterrey blir i kjent med Siso (som egentlig heter Gerardo…), som er like glad i å reise som oss, og besøker oss i Oslo året etterpå, blir med til Island sommeren deretter, og tar godt vare på oss når vi kommer tilbake til Monterrey januar 2018!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi ble merket for livet.

Så sier vi «hasta luego!», og reiser hjem til Norge.

Vi flytter til Oslo, får oss jobber, kjøper leilighet…

Lever A4-livet!

Tre år går, og endelig får både Michael og jeg fri samtidig, og julen 2017 reiser vi nok en gang ned til Guadalajara og Monterrey, ned til våre meksikanske familier!

DSC_0008
Tre år senere! Desember 2017: Synnøve, Cristina, Michael, Francisco og Norma!
DSC_0144
Januar 2018! Siso tar oss blant annet med på fjelltur i Monterrey!

Moralen er:

Bli kjent med folk når du reiser.

Inviter dem. Si ja hvis du blir invitert.

Gjør alvor av det du sier.

Vær gjestfri.

Vær åpen.

Reis.

 

Reklamer

2 tanker om “FILIPPINENE & MEXICO // «You guys should come to Mexico», sa Francisco til oss etter et par øl. Det han ikke visste, var at…”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s