Farafolk Travels

Onsdag 23. September – Gili Air, Lombok, Indonesia

Vi forlater Gili Trawangans fest og fanteri til fordel for roligere Gili Air, øya som ligger nærmest Lombok.

Etter (hold deg fast) bananpanneake-frokost, pakker vi sekkene nok en gang og går til havna for å vente på slow boat, altså det billige og lokale alternativet. Vi utveksler et par ord med Jacob og Louisa, et tysk par på rundt 20 år som er på sin første backpacker-tur.

Denne turen blir langt fra like heftig som den forrige båtturen, og når vi får sand mellom tærne igjen, står nok en gang en mann i havna og fisker etter turister. Han får oss på kroken: Vi liker det vi ser, fine, store bungalows rundt en hage og badet har himmelen som tak! Men det er litt over budsjett, så vi pruter oss fram til en gunstig pris.

Jeg skulle bare sette meg på restauranten, eller warungen (spisested) som det heter, når en av de ansatte gir meg, litt overraskende, en omvisning i hagen. Han tar meg til mangotreet og prøver å slå ned en moden mango til meg, men til og med jeg ser at den grønne frukten er langt fra moden. I stedet slår han bare masse støv, grener og døde blader som lander i håret vårt. Han forteller også at de har store øgler som vandrer rundt, og at i dette treet vokser det guava.

”Do you want one?”

”Eh..”

Og før jeg rekker å si hverken ja eller nei, har han klatret opp i treet og plukket en guava til meg.

”Good for stomach problems!” sier han.

”When I have diarrea, I eat guava.”

Jeg smiler halvkleint og ler en lett ”he-he, åja, sier du det”, før jeg nikker og takker og tar en bit. En dag er kanskje dette nyttig informasjon.

Litt senere på dagen, under vår øy-befaring, støter vi jammen meg på det tyske paret fra havna! Siden begge parter åpenbart er klare for å henge med noen andre enn seg selv, blir vi enige om å møtes senere. Dagen ender med løkeringer, nasi goreng, øl og nye venner.