Tirsdag 22. September
Gili Trawangan, Lombok
Gili Trawangan lever opp til sitt rykte som party-party-øy. Hovedgaten er full av utesteder og Pitbull sier dale allerede fra tidlig morgen. Vi våkner derimot til hanegal litt inn i landsbyen, og nyter bananpannekakene våre i fred og ro.
Vi leier to slitne sykler, børster av sand og støv, sjekker bremsene, og stiger på. Vi unngår å treffe verken hest, geit, katt, høne eller turist, og studerer utsikten mens vi ruller: slitne bambus-boder som selger kokosnøtter, søppel i veikanten, ødelagte fiskebåter, kyr som beiter, og vips – en resort! Et flott hotell med store bungalows og basseng! Egne solsenger og restaurant. Så et nakent, tørt område med et klosett midt på. Kontrastene er store.
Vi er tørste og slitne (siden vi, norske og uerfarne med varme som vi er, valgte å sykle på den varmeste tiden av dagen), så vi stopper ved Serene Sunset, en strandbar. Ser fin ut.
Etter en øl og flytende mango i paradis-aktige omgivelser, møter vi Lauren i baren, ei veldig hyggelig engelsk jente som flyttet til øya for ikke lenge siden for å jobbe.“I don’t know how long I’ll stay here, maybe a year, maybe longer!»
Vi får latter, gode tips og interessante historier, og begir oss videre.
Vi tar en avstikker og følger en liten sti som går bort fra havet, inn mot øya, etter tips fra Lauren.
”It will lead you straight home!” sa hun, så vi tråkker på. Og det gjorde den (men også mye takket være Michaels fantastiske retningssans).
Dagen avslutter vi med en usedvanlig god (og dyr, hele 40 kroner!) mojito – igjen på Serene Sunset. Og navnet har en grunn; foran oss går sola ned bak Lombok og lager en flott rød-rosa himmel før natten sluker alt.
Men skal vi være helt ærlige, så er den ingenting sammenlignet med de solnedgangene vi har sett i Norge 😉