Det finnes nemlig bare én plante som produserer te: grønn, sort og hvit.
Den hvite er så vanskelig å få tak i at den må plukkes for hånd.
Tekst og foto: Synnøve Sundby Fallmyr
Vi befinner oss i Malaysias høyland, hvor temperaturen stiger sjeldent over 25-tallet.
Cameron Highlands er de grønne, frodige åsene hvor britiske koloniherrer trakk seg
tilbake for å unngå den kveldende varmen – for i høylandet er luften frisk og kjølig.

Boh-planatsjen
Det er også her oppe kvaliteten på teen er høyest: busker i kjølige høyder bruker lenger tid på å vokse, og dermed får bladene mer tid til å utvikle smak. Boh-plantasjen ble opprettet i 1929 av briten J. A. Russel, og den er fortsatt familieeid av hans etterkommere som bor i Kuala Lumpur.
Det milde klimaet har vært vennlig mot tebuskene og forretningene, for etter hele 86 år i produksjon, står plantasjen for 70 % av all teproduksjon i landet: 4 millioner kilo te årlig
(som tilsvarer 5,5 millioner kopper te hver dag) selges i landet med over 26 millioner innbyggere.

Oppvokst blant tebuskene
Vår guide Candra vokste opp på plantasjen, og både hans bestemor og mor jobbet her. Som så mange andre kom de fra India til Malaysia for å finne arbeid. Det multikulturelle landet består hovedsakelig av indere, kinesere og malayere, men i dag er de færreste interesserte i å plukke te: de er erstattet av arbeidere fra land som Nepal og Bangladesh.
– Det er ingen herfra som er interesserte i å arbeide på plantasjene.
Det er hardt arbeid og dårlig lønnet, forklarer han.
”Kvaliteten på teen var litt bedre før i tiden.”
– Candra

Håndplukket gir bedre kvalitet
– Min bestemor plukket for hånd, og min mor plukket med saks, forteller Candra.
Bestemoren kunne sanke 30-40 kilo te hver dag kun med hendene!
Moren langt flere med saksa, og med maskinene sanker de ti ganger mer te enn på gamlemåten.
– Utenom hvit te! Den plukkes fortsatt for hånd, for maskinarbeidet blir for grovt.
Det er den aller siste knoppen av grenen som skal plukkes, og det klarer ikke maskinene.
– Fordi den må plukkes for hånd, er den også dyrere, sier Candra.
Han legger til at kvaliteten på håndplukket te er bedre enn maskinplukket te.
– Maskinen har ikke øyne og små fingre til å sortere teen. Det kommer alltid noe annet
med som trekker kvaliteten ned. Så ja, teen var litt bedre før i tiden.

Grønt hav
Sola skinner så vidt mellom laget av bomullsdotter på himmelen – en blanding mellom dis (haze) og regnskyer. Den beryktede hazen – røyken fra alle skogbrannene på Indonesia har ligget som et teppe over hele landet i flere uker. Det har vært ekstra mye dis i år, sier folk.
Slettene foran oss forblir grønne til tross for en grå himmel, og tebuskene former seg som et hav av stillestånde bølger foran oss. Det er et vakkert syn, spesielt i det øyeblikket sola trenger gjennom skyene og sender stråler med lys mot jorden og den sterke grønnfargen gjør at det hele ser ut som et postkort.
All te fra samme busk
– All te kommer fra busken Camellia Sinesis, forklarer han, og peker på buskene som omgir oss.
Grønn, sort og hvit te kommer med andre ord fra samme plate, og det vi kaller frukt-te, urtete,
og så videre, er i teorien ikke te. Men vi drikker det på akkurat samme måte.
”Tebuskene kan bli store som trær! Men da blir det jo umulig å plukke tebladene.”
– Candra
Forskjellen på teen avhenger derfor ikke av hvilken busk den vokser på, for det finnes jo bare én, sier Candra.
– Kvaliteten beror derfor på jordsmonnet, vær og temperatur, sortering, lagring, tørking, og så videre.
Og tebladene skal plukkes hver eneste dag. Utenom mandag, da har arbeiderne fri,
det er derfor vi ikke ser noen på plantasjen i dag, og av samme grunn kan vi ikke besøke fabrikken.
Eldgamle busker
– De buskene dere ser her, er like gamle som selve plantasjen! Og de kan bli opp til 200 år!
Candra forteller at de beskjærer buskene hvert 3. år, slik at de ikke skal vokse seg for høye.
– De kan bli store som trær! Men da blir det jo umulig å plukke bladene.
Buskene forblir med andre ord på en meters høyde og det vokser fram nye teblader hver 3. uke.
Det er viktig å få med seg de nye skuddene, for når tebladene er fult utvokst og blitt mørkegrønne,
er de ubrukelige.

Kun det nyeste
– Bare prøv selv, demonstrerer han.
Han plukker et ”gammelt” blad som er stort og mørkegrønt, og gnir det mellom håndflatene. Det bare flytter seg fram og tilbake, til det er ufrivillig brettet og rullet til mindre størrelse. Candra forklarer at teen rulles og knuses til små biter før tørking. Det er vanskelig å knuse de gamle bladene, for de er blitt seige og harde.
– Men de lysegrønne skuddene blir til små biter etter bare et par rull, sier han, og demonstrerer.
Og vips, tørkeklar te ligger i håndflatene hans.
Kort vei
Deretter transporterer de teen til tørking i landsbyen Brinchang, hvor vi befinner oss. Etter tørking transporteres teen til hovedstaden Kuala Lumpur hvor den pakkes og
eksporteres hovedsakelig til Malayiske tedrikkere, noen i Singapore og et par i England.
– Det er ikke mange teplantasjer hvor tebladene har så kort reise fra busk til pakking, sier han stolt.


______________________________________________________________________________
FAKTA
Visste du at…
For å lage en kopp te kreves 10 gram fersk te, og kun 2 gram tørket te.
Ikke rart teen tørkes!
Cameron Highlands og Boh teplantasje
- Området er oppkalt etter britiske Sir William Cameron, en britisk takstmann.
- Boh Plantations Sdn Bhd er den ledende te-produsenten i Malaysia med fire teplantasjer, hvor Boh er én av dem.
- Grunnlagt i 1929 som Boh Tea Garden av briten J. A. Russel.
- Ca. 20 mil nord for hovedstaden Kuala Lumpur, Malaysia.
- By: Tanah Rata. Brinchang er et mindre tettsted noen kilometer nord for Tanah Rata.
- Område bestående av to teplantasjer: Cameron Valley og Boh.
Lær mer om te på
Bohs hjemmeside: www.boh.com.my
Reise dit
Fly med blant andre Cathay Pacific fra Oslo til Kuala Lumpur,
og derfra er et par timers busstur opp til høylandet.
Bussnettverket er godt utbygd i Malaysia,
og du kan reise i flere timer i svært komfortable busser til en god pris.
Jeg synes du skriver veldig bra.
LikerLiker