Fredag 18. September 2015
Padang Bai, Bali
”How much to Amed?”
”150 000.”
”Per person?”
“Yes.”
“What if all three of us go and you make a discount?”
“Ok, all three go and I give you 100 000 per person.”
“Deal!”
Jenta fra Barcelona har gjort dette før. Michael og jeg skulle bare sjekke busstidene fra Padang Bai til Amed, før vi skulle sette oss ned på en kafé og studere destinasjonen vår litt mer, men så langt kom vi aldri: på vei bort til bussene stod ei jente med spansk aksent og ville til Amed, og vi ble plutselig med.
Amed, Bali
Amed er et område nordøst på Bali, kjent (som alle andre plasser i dette landet) for snorkle- og dykkemulighetene. Vi hadde ikke lyst til å forlate Bali riktig ennå, så samme morgen, etter bananpannekake-frokost sa vi farvel til Alexandra og Laurent og fortsatte nordover.
Vi fikk en større bil for oss selv, Michael, spanjolen og jeg. Etter et par timers kjøretur (tid er vanskelig å holde kontroll på når man backpacker – det vil si, det er ikke så viktig) forlot hun oss på flekken og pekte mot noen bungalower nede på stranda. ”De der er fine”, sier hun, og forsvinner opp i jungelen. ”Okidoki”, sier vi, og finner oss en bungalow.
Hun hadde rett. De var fine. For skarve 165 nok natta fikk vi et stort rom med en flott seng, aircondition (yeah!), egen terrasse med divan og bord, internett og dusj (uten varmt vann) – et røverkjøp! De fortalte oss at i høysesongen går rommene for 750 000 rupiah – mot de 250 000 vi betalte.
Lavsesong er den beste sesongen!
Så her ble vi. Etter å ha lært hvordan de produserer salt lokalt, kjøpt litt salt av noen skolejenter, en lengre spasertur langs den svarte stranda (vulkansand!), et indonesisk måltid, noe skriving, to øl og en reggaekonsert, sovnet vi under myggnettingen til lyden av bølger som slo forsiktig mot stranden.
Farafolk Travels 